Boligkomplekset i en av Paris’ forsteder har vakt debatt og sterke følelser i 40 år.

Forstadene til Paris – kjent som Les Banlieues – har et dårlig rykte. Høy arbeidsledighet og mye kriminalitet preger dem.

Nå og da bryter omfattende opptøyer ut. Senest sommeren 2023, etter at en 17-åring var blitt drept av politiet.

Noen steder tør knapt politiet å patruljere – i hvert fall ikke med mindre de stiller med store styrker.

Le Corbusier

Forstedene rundt Paris – og enkelte andre franske storbyer – stammer fra 1950- og 1960-tallet.

Urbanisering og innvandring – særlig fra Nord-Afrika – førte med seg et stort boligbehov.

Løsningen fant franskmennene hos Charles-Edouard Jeanneret – den sveitsisk-franske arkitekten kjent som Le Corbusier.

Han utviklet konseptet unité d’habitation – boenhet – med det som kan beskrives som store firkantede blokker med grøntområder rundt.

Ingen løsning

I løpet av få år skjønte man at Le Corbusiers ideer ikke var en god måte å bosette folk på.

Å stappe folk – ofte arbeidsløse og med sosiale problemer- skapte nye problemer, selv om det skaffet folk tak over hodet.

Allerede i 1977 lanserte daværende statsminister Raymond Barre en plan for å modernisere de nye drabantbyene, i frykt for at de skulle utvikle seg til ghettoer.

Ville ha et annet konsept

På slutten 1970-tallet skulle myndighetene utvikle Noisy-le-Grand, et område drøyt ti kilometer øst for Paris.

Klok av skade valgte de å satse på mer spennende løsninger enn Le Corbusiers enorme “bokser”.

En av de som fikk oppdrag var den katalanske arkitekten Ricardo Bofill.

591 leiligheter

Resultatet var Les Espaces d’Abraxas. Komplekset bestående av tre bygninger. Prosjektet, med sine 591 leiligheter – sto ferdig i 1982.

Bygningene ble beskrevet som postmodernistisk med klassiske motiver som brukte ny teknologi for å få til et luksuriøst utseende som tidligere ikke var brukt i sosial boligbygning.

Det består av tre bygninger Le Théatre (Teateret) – L’Arche (Buen) og Le Palacio (Palasset). Le Palacio er med sine 441 leiligheter den største, Le Théatre har 130 og L’Arche 120 leiligheter.

Selv om det også fikk kritikk, fikk arktitekt Bofill mye ros og prosjektet bidro til å gi ham et navn internasjonalt.

Blokkene ble også brukt som kulisser i flere filmer, blant annet i “Brazil” fra 1985 og “The Hunger Games: Mockingjay – Part 2 fra 2015. 

Flyttet ut

Til å begynne var beboerne i Les Espaces d’Abraxas en blanding av middelklasse og folk som fikk tildelt leiligjheter.

I løpet av prosjektets første tiår flyttet de fleste fra middelklassen. Sosiale problemer og krimimaliteten økte.

Arkitekten Ricardo Bofill fikk mye kritikk – også av den samme franske staten som hadde gitt ham jobben og godkjent tegningene hans.

Resultatet var at han ikke vendte tilbake til sitt mest kjente verk på over tre tiår.

Ville rive

Etter år 2000 startet franske myndigheter med å rive flere av de store drabantbyene.

Lokale myndigheter i Noisy-le-Grand ville i 2006 rive deler av Les Espaces d’Abraxas.

I motsetning til i andre drabantbyer, dannet de som bodde i prosjektet en beboerforening og kjempet mot riving.

De vant frem, noe som gjorde at Bonfill vendte tilbake i 2016, for første gang på 33 år.

Nå har Les Espaces d’Abraxas også fått 300 millioner kroner til å pusse opp.

Flere spennende prosjekter

Les Espaces d’Abraxas er ikke det eneste spennende prosjektet i Noisy-le-Grand fra 1980-tallet.

Noen hundre meter unna ligger et annet prosjekt – Arenès de Picasso.

Det sto ferdig i 1985 består av to blokker og flere lavtliggende bygninger som ligger rundt en sentral plass.

På hver side av plassen står to sylinderformede blokker som har gitt prosjektet kallenavnet “Camembert.