Sju kalde metallruller med navn på døde barn i Veliki-parken.

Sarajevo har overraskende få minnesmerker for den 1425 dager beleiringen.

På et vis er hele byen et minnesmerke – hvert eneste hus har skuddhull i murpussen.

Et sted skiller seg likevel ut, minnesmerkene i Veliki-parken midt i byen.

Var opprinnelig kirkegård

Veliki betyr stor, så egentlig kan man omtale parken som Den store parken, men Veliki-parken har en bedre klang.

Parken var fra 1500-tallet av en muslimsk kirkegården, men da Bosnia i 1878 kom under østerriksk-ungarsk styre, ble det bestemt at man ikke kan ha en kirkegård midt i byen.

I stedet ble området gjort om til en park, med stier i alle retninger samtidig som gamle muslimske gravstener står rundt på plenene.

 

Vet ikke hvor mange som døde

Rundt 10.000 sivile ble drept i løpet av de 44 månedene Sarajevo ble beleiret.  Ingen vet hvor mange av de drepte som var barn.

Under en seremoni 6. april i år ble det lagt ned 1601 roser, ut fra en oversikt som viser like mange døde barn.

De 521 navnene på de sju metallrullene tilhører de barna man er sikre på at ble drept under beleiringen. Meningen er at flere navn skal skrives inn etter hvert som flere blir sikkert identifisert.

Faren som ropte på sønnen

En av de mest hjerteskjærende scenene (som er tatt opp på film) fra folkemordet i Sarajevo er av bosnieren Ramo.

Han er tatt til fange av serberne og roper til sønnen Nermin (som gjemmer seg i skogen) at det er trygt. «Serberne vil ikke gjøre oss noe», roper Ramo.

Hva som skjedde med far og sønn vet man ikke, men i 2008 ble både Ramos og Nermins levninger identifisert i en massegrav utenfor Srebrenica.

De ble begge gravlagt på minnelunden i Srebrenica, der de ligger sammen med over 7000 andre som ble drept i løpet av noen få julidager i 1995.

I dag står det en statue av den ropende faren i Veliki-parken i Sarajevo og gir en følelse av at han fortsatt roper ut sin fortvilelse.