Pripyat – modellbyen som ble verdens største spøkelsesby

Trærne har vokst seg høyere enn seksetasjers hus i Pripyat.
Trærne har vokst seg høyere enn seksetasjers hus i Pripyat.

En gang bodde det 50.000 mennesker i den ukrainske byen Pripyat. Så eksploderte reaktor nummer fire ved Tsjernobyl og i over 29 år har naturen skritt for skritt tatt tilbake byen.

Tsjernobyl har satt navn på katastrofen, men det er Pripyat som er blitt det mest synlige symbolet på det som skjedde natten til 26. april 1986.

Se flere bilder nederst i saken.

Grunnlagt som modellby

Symbolene på toppen av bygningene viser den sovjetiske stoltheten knyttet til Pripyat.
Symbolene på toppen av bygningene viser den sovjetiske stoltheten knyttet til Pripyat.

Byen Pripyat ville aldri eksistert om det ikke hadde vært for atomkraftverket ved Tsjernobyl.

Da det ble besluttet å begynne å bygge et atomkraftverk ved Pripyat-elven – drøyt ti mil fra Kiev – bestemte myndighetene i kjent sovjetstil å bygge en ny by for arbeiderne.

4. februar 1970 ble byen grunnlagt og ble klassifisert som en “atomograd” – en by for atomvitenskapsmenn og arbeidere.

De som skulle bo i Pripyat tilhørte Sovejtunionens elite; høyt utdannende vitenskapsmenn og arbeidere.

Derfor ble byen anlagt som en modellby, som skulle gjøre det fristende for folk som ellers ville bodd i storbyer å bosette seg midt på landsbygden i Ukraina.

Byen ble bygget med 21 skoler, 27 kafeer, tre svømmebasseng, kultursenter, kino og to sportsstadioner. I tillegg var den selvfølgelig utstyrt med – et for den tiden – moderne sykehus, politi- og brannstasjon.

Evakuert etter ulykken

Etter at Reaktor nummer fire ved atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte klokken 01.23 26. april 1986 tok det litt tid før myndighetene skjønte omfanget av tragedien.

Først dagen etter startet evakueringen. For at evakueringen skulle gå raskest mulig fikk innbyggerne beskjed om at de bare skulle evakueres for tre dager.

Som modellby var Pripyat utsmykket med kunst mange steder.  Her de abstrakte glassmaleriene inne i kino-foajeen.
Som modellby var Pripyat utsmykket med kunst mange steder. Her de abstrakte glassmaleriene inne i kino-foajeen.

Det gjorde at de bare tok med seg det mest nødvendige. Det de etterlot seg er fortsatt igjen – i leiligheter, på skoler, i sykehuset.

Stått tom i 29 år

Siden evakueringen har Pripyat vært en spøkelsesby. Der en gang 50.000 mennesker levde sine liv, er det nå naturen som hersker.

De fleste steder i Pripyat er radioaktiviteten ikke høyere enn at man trygt kan besøke byen i både en og tre dager, men den vil i tusenvis av år være så høy at mennesker ikke kan bo der.

Med sommertemperaturer over 30 grader og vintre med 20 kuldegrader herjer naturen hardt med Pripyat.

Husene står der fortsatt, men har vært ofre for vær og vind i 29 år. Noen få hus har falt sammen, men fortsatt står de fleste igjen som tomme skall der mennesker en gang levde sine liv.

Inne i husene er gulvene fulle knust glass og malingen flasser av. Det som gjør størst inntrykk er de mange små detaljene; en etterlatt dukke i et barnehjem, en matematikkbok på en skole, 70-tallsreolen i en stue i en blokkene, de små sengene på sykehusets barselstue

Gatene har vokst igjen

Gatene i Pripyat hadde tradisjonelle sovjetiske navn. Hovedgaten er “Lenin-avenyen” og ellers finnes også en “Folkenes vennskapsgate” og en “Heltene fra Stalingrad-gate”.

I dag skal det godt gjøres å skjønne hva som var en hovedgate.

Der den firefelts Lenin-avenyen med midtrabatt i sin tid gikk, er det i dag en to-tre meter bred asfaltvei med vegetasjon på begge sider.

Bildene kan bare fortelle en liten del av opplevelsen i “verdens største spøkelsesby”.

Følelsen av å gå ned en asfaltsti – som var man på tur i parken – for så å oppdage at bare tre-fire meter unna – gjemt bak en grønn vegg av bjerketrær – står det en nietasjers fraflyttet boligblokk, kan ikke beskrives.

Fra taket av en Pripyats høyeste bygninger ser man utover byen, mens reaktor nummer tre og fire sees litt lenger unna.  Ved siden av reaktorene den nye
Fra taket av en Pripyats høyeste bygninger ser man utover byen, mens reaktor nummer tre og fire sees litt lenger unna. Ved siden av reaktorene den nye “sarkofagen” som bygges for å dekke til reaktor nummer fire i hundre år.
Skiltet som viser hvor Pripyat by ligger. Legg merke til skiltene som advarer mot radioaktivitet. På den ene skiltet står det
Skiltet som viser hvor Pripyat by ligger. Legg merke til skiltene som advarer mot radioaktivitet. På den ene skiltet står det “Rød skog”.
Blomstene lever tilsynelatende godt blant Priypats ruiner.
Blomstene lever tilsynelatende godt blant Priypats ruiner.
Gatebilde fra Pripyat før ulykken.
Gatebilde fra Pripyat før ulykken.
Pripyat er også de små detaljene - som en postkasse som har stått ubenyttet i 29 år.
Pripyat er også de små detaljene – som en postkasse som har stått ubenyttet i 29 år.
De høyeste blokkene i Pripyat - som denne - var på 16 etasjer. 9 og 16 etasjer var standardhøydene på boligblokker i Sovjetunionen. Grunnen var at det ble bygget to typer stigebiler for brannfolkene. Den ene biltypen hadde stiger som var 9 etasjer høye - den andre kunne hente ned folk fra 16. etasje.
De høyeste blokkene i Pripyat – som denne – var på 16 etasjer. 9 og 16 etasjer var standardhøydene på boligblokker i Sovjetunionen. Grunnen var at det ble bygget to typer stigebiler for brannfolkene. Den ene biltypen hadde stiger som var 9 etasjer høye – den andre kunne hente ned folk fra 16. etasje.
Fra toppen av 16. etasje ser  man hvordan høye hus er i ferd med å bli overvokst.
Fra toppen av 16. etasje ser man hvordan høye hus er i ferd med å bli overvokst.
Reol inne i en av leilighetene i den 16 etasjers høye bygningen.
Reol inne i en av leilighetene i den 16 etasjers høye bygningen.
Leilighetene inne i den 16 etasjers høye blokken var på to eller tre rom.
Leilighetene inne i den 16 etasjers høye blokken var på to eller tre rom.
Ingen har levert – eller hentet – posten på 29 år.
Ingen har levert – eller hentet – posten på 29 år.
Pariserhjulet rager opp av det grønne.
Pariserhjulet rager opp av det grønne.
Det var en gang en travel gate med midtrabatt. Gatebelysningen stikker fortsatt opp og gir en påminnelse om det som engang var.
Dette var en gang Lenin-avenyen, hovedgaten i Pripyat. Gatebelysningen stikker fortsatt opp og gir en påminnelse om det som engang var.
Lenin-avenyen, slik den engang var.
Lenin-avenyen, slik den engang var.
Kinoen i Pripyat
Kinoen “Prometeus” i Pripyat. Mange av bygningene i Pripyat ble senere kopiert i andre sovjetiske byer. Det finnes 11 kinoer som er helt like “Prometeus” rundt om i det tidligere Sovjetunionen.
Kinoen
Kinoen “Prometeus” slik den så ut før 1986. Foto: http://pripyat.com/en
Inne i kinosalen i Pripyat.
Inne i kinosalen i Pripyat står fortsatt noen få stoler igjen.
Mosaikk på en av veggene til kinobygningen.
Mosaikk på en av veggene til kinobygningen.
image
Brannstasjonen i Pripyat.
Oppslagstavlen på brannstasjonen.
Oppslagstavlen på brannstasjonen.
Inne på bilverkstedet.
Inne på bilverkstedet.
Plakat inne på bilverkstedet.
Plakat inne på bilverkstedet.
De fleste bilene ble brukt i evakueringen i 1986, men de bilene som var til reparasjon er blitt stående igjen.
De fleste bilene ble brukt i evakueringen i 1986, men de bilene som var til reparasjon er blitt stående igjen.
Etterlatt kjøredoning ved siden av bilverkstedet.
Etterlatt kjøredoning ved siden av bilverkstedet.
Skole nummer én kollapset for tre år siden.
Skole nummer én kollapset for tre år siden.
Da skole nummer en kollapset i 2012 kom klasserommene til syne, som dette med kateter, plansje og Marx-plakat.
Da skole nummer en kollapset i 2012 kom klasserommene til syne, som dette med kateter, tavle, plansjer og Marx-plakat.
Navnene er borte på de fleste av gateskiltene, men den røde stjernen står igjen.
Navnene er borte på de fleste av gateskiltene, men den røde stjernen står igjen.
Utenfor politistasjonen.
Utenfor politistasjonen.
En av cellene på politistasjonen. Trolig fyllearresten.
En av cellene på politistasjonen. Trolig fyllearresten.
Kart over Pripyat - inndelt i fem bydeler - inne på politistasjonen.
Kart over Pripyat – inndelt i fem bydeler – inne på politistasjonen.
Sportsstadion.
Sportsstadion.
Malerarbeidet som var i gang på sportsstadion ble raskt avbrutt 26. april 1986.
Malerarbeidet som var i gang på sportsstadion ble raskt avbrutt 26. april 1986.
Billettkontrollen til Sportsstadion.
Billettkontrollen til Sportsstadion.
Et drivhus inne i byen.
Et drivhus inne i byen.
Etter hvert som Pripyat gror til er det ikke store forskjellen på inn- og utsiden av drivhuset.
Etter hvert som Pripyat gror til er det ikke store forskjellen på inn- og utsiden av drivhuset.

2 thoughts on “Pripyat – modellbyen som ble verdens største spøkelsesby

  1. Flotte bilder, en spennende historie som først ble kjent dager senere da strålealarmen gikk på et svensk kjernekraftverk. Du har klart å få fram følelsen av å ha vært litt med, Kristian. Bra formidlet!

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s