600 kvadratmeters modernistisk drøm i Barcelona

0000-1
Stuen i “Casas Ramos” er en blanding av katalansk modernisme og nordafrikansk stil.

Den katalanske modernismen er mest kjent gjennom Gaudi, men det er den 600 kvadratmeter store leiligheten til familien Carbonell-Hogg som best viser hvordan det var å bo i de modernistiske mesterverkene.

Den katalanske modernismen er Barcelonas svar på jugendstil eller art nouveau. Blant de mest kjente bygningen i stilen er Gaudis “Casa Mila” og “Casa Battlo” og Lluis Domenech i Montaners “Palau de Musica Catalana”.

Jaume Torres i Grau er ikke like kjent som Gaudi og Montaner, men hans “Casas Ramos” er et av byens modernistiske mesterverk.

“Casas Ramos” sto ferdig 1906, i det som den gangen var utkanten av Barcelona. Drøyt hundre år senere ligger bygget midt i byen og er en Barcelonas best bevarte hemmeligheter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

0000-2
Casas Ramos sto ferdig i 1906, i utkanten av den tids Barcelona.

Maurisk inspirert

Byggherre for huset var Ricardo Ramos Cordero, en rikmann i Barcelona ved århundreskiftet.

Han fikk arkitekt Jaume Torres i Grau til å tegne Casas Ramos som en bygård, men en sentral hovedleilighet på 600 kvadratmeter til seg seg selv.

Hovedleiligheten til familien Ramos er en modernistisk drøm, med en enorm stue som leder ut til en bakhave på 700 kvadratmeter som var familiens egen.

Ricardo Ramos Cordero hadde blant annet forretningsinteresserer i Marokko, noe som gjenspeiler seg i arkitekturen i leiligheten.

Fascister og anarkister

“Casas Ramos” og den store leiligheten har hatt en dramatisk historie gjennom 1900-tallet, en historie som gjenspeiler Spanias egen historie.

Familien Ramos flyktet til Balearene da den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936 og leiligheten ble overtatt av en anarkistisk fagforening.

Etter at fascistene vant borgerkrigen hadde en fascistbevegelse en periode kontor i bygningen før den ble gitt tilbake til eierne.

Både anarkister og fascister hadde forsynt seg med alt som kunne tas med fra leiligheten og på begynnelsen av 1970-tallet var den så nedslitt at det var snakk om å rive huset for å gi plass til en ny ringvei.

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

0000-3
Egentlig et av soverommene, men brukes nå som en dagligstue av familien.

Reddet av arkitekter

Redningen kom i form av to arkitekter. Først sørget lederen for Arkitektforeningen, Antonio Moragues, for at bygningen ble erklært for et nasjonalt minnesmerke.

Deretter kjøpte familien Carbonell-Hogg, der mannen i familien er arkitekt, den store 600 kvadratmeters leiligheten på midten av 1980-tallet.

30 år senere bor fortsatt familien Carbonell-Hogg i leiligheten, som de møysommelig har pusset opp slik at den skal se mest mulig ut som da den sto ferdig i 1906.

Samtidig som de har pusset opp leiligheten, har familien dekorert den med perfeksjonisme til minste detalj.

Langt fra alt i leiligheten er art nouveau, men hvert møbel, hvert skap, hver lampe, hvert bilde og hver bok er nøye gjennomtenkt.

Filmkulisse

På de 600 kvadratmetrene bor i dag mor og far Carbonell-Hogg og deres sønn Sean. Både far og sønn er arkitekter og har kontor hjemme.

Leiligheten er også blitt brukt som kulisse for en serie med filmer. Den mest kjente av filmene er Pedro Almodovars “Alt om min mor” fra 1999.

Med den økonomiske krisen som har herjet Spania de siste åtte-ni årene har det vært lite arbeid for arkitekter og familien har derfor åpnet leiligheten for besøkende.

Man kan bestille en omvisning i leiligheten og får da også servert te med småkaker i den maurisk-inspirerte spisestuen.

For en besøkende i Barcelona er det en opplevelse å anbefale.

 

0000-4
Leiligheten er full av dekorative innstallasjoner, som dette stokk- og hattestativet i gangen.
0000-5
En Art Deco-klokke og en globus. To av gjenstandene som ikke er tidstypiske for modernismen, men som likevel passer inn i leiligheten.
0000-6
Detaljer fra galleriet med edderkoppgelenderet i smijern.
000-1
Et av soverommene med et Art Deco-sminkebord og en Art Nouveau-sjeselong.
000-2
Stuen og spisestuen er leilighetens flotteste rom.
000-3
Stuen sett fra spisestuen viser det mauriske preget rommet har.
000-4
En søylegang som også er et bærende element i bygningen, skiller stuen og spisestuen.
000-23
Detaljer fra haven som bare er tilgjengelig for familien i hovedleiligheten. Lysthuset i hjørnet skal etter planen pusses opp i sommer.
000-2
Alt ved interiøret er vel gjennomtenkt, også baren i et av rommene.
000-22
Detaljene var viktige i modernismen. Med klokken fra øverst til venstre:Samme mønsker går igjen på tapet, lister og dørhåndtak. Takrosett i et av rommene. Ringeklokke fra 1906. Parketten på gulvene er et lite kunstverk.
000-21
Øverst inngangspartiet til leiligheten inne i oppgangen. Nederst til venstre: Inngangsporten til hovedinngangen. Nederst til høyre: Inngangen til foajeen nede i oppgangen.
000-1
Familien dekket til te i spisestuen.
000-3
Gangen er moderne innredet, med et bord laget av en glassplate over en pall, to nye stoler og et lysstoffrør i kontrast til originalflisene fra 1906.
000-4
Galleriet til hovedleiligheten i Cases Rosas er det lengste på noen av modernist-bygningene i Barcelona.
000-5
En blanding av en stol og en sjeselong i en av hallene.
000-6
Spisestuen og stuen er dekorert med arabiske skrifttegn med teksten “Allahu Akbar” – “Gud er stor”. Av uklare grunner er skriften opp/ned på alle skrifttegnene.
000-7
En egen privat hage med utgang fra stuen hører med til hovedleiligheten.
000-8
Galleriet ut mot hagen virker som isolasjon både sommer og vinter.
000-9
Dekket til te i spisestuen.
000-10
Et av stuevinduene med utgang mot hagen.
000-11
Både far og sønn er arkitekter og arbeidsrommet deres er det eneste i leiligheten som ikke har originale vegger og tak.
000-12
En av de mindre pene sidene ved Barcelona er de mange “blinde” husveggene. Ved hagen har familien hengt opp et gitter som blir grønt om sommeren.
000-13
Peisen i spisestuen er original og har overlevd både anarkister og borgerkrig.
000-14
Et av rommene med typiske modernistiske detaljer.
000-15
Det lille kjøkkenet med sine utsøkte detaljer.
000-16
To nytrukne gamle stoler i en av hallene.
000-17
Den lille spisestuen er opprinnelig et av soverommene.
000-18
Peisen i dagligstuen er et lite modernistisk mesterverk.
000-19
Detalj av “esgrafiat”-teknikken som er mye brukt i Cases Rosas, både ute og inne.
000-20
Nærbilde av fasaden på Cases Rosas.

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s