34 år etter vinter-OL i Sarajevo har bob- og akebakken fått et nytt liv.

Da Sarajevo arrangerte OL i 1984 var det første gang siden skuddene i 1914 at byen var i verdens søkelys.

Et av anleggene som ble bygge til lekene var akebanen, der gamle Øst-Tyskland dominerte stort.

Bob og aking var muligheter til å skaffe seg “enkle” gullmedaljer og tre gull på akebanen var med på å hjelpe DDR til andreplass på medaljestatistikken, bak Sovjetunionen.

DDR tok dobbelseier i i både toer- og firerbob og vant også kvinnenes rodel.

I mennenens singlerodel vant den italienske akelegenden Paul Hildgartner sin eneste gullmedalje i single, tolv år etter sitt første OL-gull.

Noen betongrester i Nordmarka

Flere OL-arrangører har slitt med å holde liv i bob- og akebaner etter at lekene er over.

På Lillehammer kan publikum i dag ta en tur i akebakken, mens i Oslo har det mange tiår bare vært noen betongrester i skogen som viser at det en gang var OL i aking.

Banen i Sarajevo har imidlertid hatt flere problemer enn andre vinterleker har slitt med.

Der er de blitt stående igjen som råtnende minnesmerker over to uker i verdens oppmerksomhet.

Landminer i skogen

Åtte år etter vinter-OL brøt borgerkrigen ut for fullt i Bosnia-Herzegovina. Serbiske nasjonalister beleiret Sarajevo fra 5. april 1992 til 29. februar 1996.

Med 1425 dager er det den lengste beleiringen noen hovedstad har vært utsatt for i moderne tid.

Starten på bobsleigh-banen er på Trebević-fjellet over Sarajevo der serbiske og bosnisk-serbiske styrker hadde artilleristillinger.

Herfra, og fra andre stillinger rundt byen, skjøt de gjennomsnittilig 329 granater hver dag i de nesten fire årene beleiringen varte.

Fortsatt står det istykkerskutte hus i området rundt bob-banen. Skogen rundt banen var minelagt og den dag i dag er det farlig å bevege seg utenfor veier og markerte stier i skogen på grunn av landminene.

Pusser opp banen

For tre-fire år siden startet arbeidet med å pusse opp banen igjen. Det er langt frem til den på nytt kan brukes som akebane vinterstid.

Bygningen som i sin tid rommet kjøleanlegget som isla banen, er i dag en istykkerskutt ruin.

Første del av oppussing var en stor operasjon med å fjerne landminer i terrenget i umiddelbar nærhet av banen.

Deretter ble mose på banen fjernet og hull i sementen dekket til.

Resultatet er at banen i dag brukes av forskjellige former for skatere. I opptil 100 km/t farer de nedover de 1300 metrene som banen slynger seg nedover.

Når banen blir klar for vinteraking er langt fra klart. Det kreves investeringer i mangemillioners-klassen, penger som Bosnia i dag trenger til viktigere ting.

Bobsleigbanen i Sarajevo er 1300 meter lang.

Drosje til bob-banen

For å komme til bobsleigh-banen i dag, kan man ta den nyåpnede taubanen som går fra byen og opp i åssiden. Den ender imidlertid opp rundt halvnannen kilometer fra toppen av akebanen.

Jeg valgte i stedet å ta en drosje og betalte 80 kroner for det. Billett til taubanen koster like mye, så det var en enkel avgjørelse.

Etter å ha gått ned bobbanen er det bare å fortsette en liten vei med spektakulær utsikt over Sarajevo. Veien er ganske bratt. Jeg var så heldig at en drosje satte av en passasjer på veien, og fikk dermed skyss ned.

Bob-banen i Sarajevo er verdt en formiddag for de som er i byen. Særlig om de er så heldige som meg og for oppleve banen en solrik sommerdag.