Du betaler for hver time du er der. Kaffe, te, kjeks og wifi er gratis. Mat tar du med selv. Antikafeer er en ny trend for unge i europeiske storbyer.

– Vi startet opp i januar i år, sier Sofia. Hun er en av lederne av antikafeen «Lyasy», ukrainsk for «prate».

«Lyasy» ligger i kjelleren på et bygningskompleks som huser elektronikk og IT-bedrifter.

– Når jeg er her en tirsdag formiddag er det knapt med gjester i lokalet, men på kveldstid er det ofte fullt, sier Sofia.

Enkle regler

Reglene er enkle. Gjestene betaler for tiden de oppholder seg på «Lyasy».  Den første timen koster 34 ukrainske hryvna (12 norske kroner). Deretter er det 20 hryvna i timen (7 kroner), men uansett hvor lenge man er på kafeen betaler man ikke mer enn 134 hryvna (45 kroner).

For det får gjestene adgang til lokalene, som består av flere rom. Det er innredet med sittegrupper og og antikafeen fotballspill, diverse brettspill, et lite bibliotek og stillerom for de som trenger det. Og selvfølgelig gratis wifi.

I tillegg kan gjestene forsyne seg fritt med kaffe, te og kjeks. Vil man ha noe mer, kan man ta det mat og drikke selv. Eller ringe etter pizza.

– Gjestene kan gjerne ta med seg alkohol hvis de vil, sier Sofia.

«Lyasy» åpner klokken ti og holder åpent utover kvelden, i helgene frem til to om natten. – Da er det liv på antikafeen, forteller Sofia.

Begynte i Moskva

De første antikafeene skal ha startet i Moskva rundt 2010. Siden har det spredt seg, først i Øst-Europa og etter hvert også til Vesten.

I Paris ble den første åpnet i 2012 og i London i 2013.

Tankegangen er at antikafeene skal handle om kommunikasjon, ikke forbruk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samme konsept i Paris

I Paris er antikafeene mer organisert, men konseptet er det samme.

«Anticafé» er en franchise-kjede med fire kaféer i Paris, en i Aix-en-Provence og en i Roma.

En mandag formiddag er det ganske fullt på den i Beaubourg, et par steinkast fra Pompidou-senteret.

Som på «Lyasy» får jeg et smartkort når jeg kommer. Det leses av når jeg går og forteller hvor lang tid jeg skal betale for.

De fleste sitter og arbeider på sine medbrakte PC-er. Noen par sitter og snakker stille.

– Det er mer liv her om ettermiddagen, sier han som serverer meg en rykende varm espresso.

Prisene er høyere i Paris enn i Kiev, fem euro i timen. Til gjengjeld er kaffen bedre. Og som i Kiev er både kaffe, te, grapefruktjuice (skikkelig god!), nøtter og kjeks gratis.

Én forskjell er det. Som i Kiev kan gjestene ta med seg sin egen mat, men ikke alkohol. Franske lover er strengere enn ukrainske.